Upcoming


Trond Lossius
Jeremy Welsh
The Atmospherics
River deep, mountain high


Exhibitions 
— 2018


Marjolijn Dijkman
Toril Johannessen
Reclaiming Vision

Damir Avdagic
Reenactment/Process
Reprise/Response


Eivind Egeland
Father of Evil

Marysia Lewandowska
Rehearsing the Museum


Anton Vidokle
Immortality for All: a film trilogy on
Russian Cosmism

Curated by
Ingrid Haug Erstad

Johanna Billing
Pulheim Jam Session,
I’m Gonna Live Anyhow Until I die,
I’m Lost Without Your Rhythm, This is How We Walk on the Moon,
Magical World


Jenine Marsh
Kneading Wheel, 
Coins and Tokens

Jenine Marsh
Sofia Eliassen
Lasse Årikstad
Johanna Lettmayer
Lewis & Taggar
Jon Benjamin Tallerås
Orientering 
—  a group show in public space


Jon Rafman
Dream Journal
2016-2017


Goutam Ghosh &
Jason Havneraas
PAARA

Ian Giles
After BUTT

Films by Yafei Qi
Wearing The Fog, 
I Wonder Why, 
Life Tells Lies

Exhibitions
— 2017

Daniel Gustav Cramer
Five Days

Kamilla Langeland
Sjur Eide Aas
The Thinker, Flower Pot and Mush

Danilo Correale
Equivalent Unit
Reverie: On the Liberation from Work


Valentin Manz
Useful Junk

Jeannine Han
Dan Riley
Time Flies When Slipping Counter-Clockwise

Pedro Gómez-Egaña
Pleasure

Ane Graff
Mattering Waves


Andrew Amorim
Lest We Perish

Tom S. Kosmo
Unnatural Selection

Jenine Marsh
Lindsay Lawson

Dear Stranger


Exhibitions
— 2016


ALBUM
Eline Mugaas
Elise Storsveen
How to Feel Like a Woman

DKUK (Daniel Kelly)
Presents: Jóhanna Ellen
Digital Retreat Dot Com

Cato Løland
Folded Lines, Battles and Events

Harald Beharie
Louis Schou-Hansen
(S)kjønn safari 2.0

Lynda Benglis
On Screen
Bergen Assembly

Linn Pedersen
Bjørn Mortensen
Terence Koh
NADA New York

Ida Nissen
Kamilla Langeland
Marthe Elise Stramrud
Christian Tunge
Eivind Egeland
Fading Forms

Anders Holen
Stimulus

Sinta Werner
Vanishing Lines

Exhibitions
— 2015


Bjørn Mortensen
Pouches and Pockets
/ Compositories in Color


Linn Pedersen
Plain Air

Øystein Klakegg
Entrée # 55

Leander Djønne
Petroglyphs of the Indebted Man

Lewis & Taggart
Black Holes and other painted objects


Azar Alsharif
Bjørn Mortensen
Steinar Haga Kristensen
Lewis & Taggart
Vilde Salhus Røed
Heidi Bjørgan
NADA New York

Linda Sormin
Heidi Bjørgan
Collision

Steinar Haga Kristensen
The Fundamental Part of Any Act

Exhibitions
—2014


Tora Endestad Bjørkheim
Bjørn-Henrik Lybeck


Mathijs van Geest
The passenger eclipsed the object that I could have seen otherwise

Marit Følstad
Sense of Doubt

Oliver Laric
Yuanmingyuan3D

Terence Koh
sticks, stones and bones 

Kristin Tårnesvik
Espen Sommer Eide
Korsmos ugressarkiv

Exhibitions
— 2013


André Tehrani
Lost Allusions


Pedro Gómez-Egaña
Object to be Destroyed


Flag New York City

Christian von Borries
I’m M
Institute of Political Hallucinations
Bergen Assembly

Dillan Marsh
June Twenty-First

Vilde Salhus Røed
For the Sake of Colour


Azar Alsharif
The distant things seem close (…) the close remote (…) the air is loaded


Magnhild Øen Nordahl
Omar Johnsen
Trialog

Lars Korff Lofthus
New Work

Exhibitions
— 2012


Anngjerd Rustan
The Dust Will Roll Together

Cato Løland
Oliver Pietsch
Love is Old, Love is New

Stian Ådlandsvik
Abstract Simplicity of Need

Sinta Werner
Something that stands for Something / Double Described Tautologies

Kjersti Vetterstad
Lethargia

Anna Lundh
Grey Zone

Arne Rygg
Borghild Rudjord Unneland
Lisa Him-Jensen
Cato Løland
Lewis & Taggart
Klara Sofie Ludvigsen
Magnhild Øen Nordahl
Mathijs van Geest
Andrea Spreafico
Flag Bergen

Exhibitions
— 2011


Karen Skog & Mia Øquist
Skog & Øquist systematiserer

Danilo Correale
We Are Making History

Sveinung Rudjord Unneland
U.T.

Ethan Hayes-Chute
Make/Shifted Cabin

Ebba Bohlin
Per-Oskar Leu
Kaia Hugin
Pica Pica

Gabriel Kvendseth
First We Take Mannahatta

Roger von Reybekiel
Do Everything Fantastic

Exhibitions
— 2010



Michael Johansson
27m3

Tone Wolff Kalstad
This Color Is Everywhere


Knud Young Lunde
Road Show Event Plan


Alison Carey
Ivan Twohig
Benjamin Gaulon
On The In-Between


Mercedes Mühleisen Øyvind Aspen
Birk Bjørlo
Damir Avdagic
Annette Stav Johanssen
If Everything Else Fails...

Mart
Ciara Scanlan
Matthew Nevin
An Instructional

Patrick Wagner
Nina Nowak
Samuel Seger Patricia Wagner
South of No North

Gandt
Agnes Nedregaard Midskills
Patrick Coyle
Boogey Boys Santiago Mostyn
Bergen Biennale 2010 by Ytter

Lars Korff Lofthus
West Norwegian Pavilion


Serina Erfjord
Repeat


Mattias Arvastsson
Presence No.5


Malin Lennström-Örtwall
It`s like Nothing Ever Happened

Exhibitions
— 2009


Tor Navjord
FM/AM

Ragnhild Johansen
Erased Knot Painting


Entrée Radio


Lewis and Taggart
Ledsagende lydspor


In Conversation:
Gómez-Egaña and Mathijs van Geest


In Conversation:
Andrew Amorim and Mitch Speed


In Conversation:
Ane Graff and Alex Klein


In Conversation:
Martin Clark and Daniel Kelly


Ludo Sounds with
Tori Wrånes




In Conversation:
Stine Janvin Motland, Kusum Normoyle, Mette Rasmussen, Cara Stewart



Curated by Randi Grov Berger 


Magnhild Øen Nordahl
The Frisbee Perspective


Ragnhild Aamås
Flyt


Blomgren and Skúladóttir
Extractions


Karen Skog
Mastens lyder, kaster loss


Trudi Jaeger
QUARTUS Illuminations – Atlas Littoralis






Mark
September 10th- September 28th, 2012

Knud Young Lunde

Road Show Event Plan



Av og til kan tilværelsen fremstå som en opphopning av iscenesatte hendelser tilrettelagt for konsum og effektivitet. I utstillingen Road Show Event Plan opererer Knud Young Lunde som forkludrende eventbyrå og presenterer et roadshow parkert i krysningspunktet mellom planlegging og resultat, informasjonsbevegelse og kommunikasjonsforstyrrelse, skuespillsamfunn og lekeplass.






Et road show eller en road show event er en spektakulær, promoterende service kalkulert av eventbyråer for kunder med kommersielle interesser. Spektakulær på en omreisende-utbrettbar-transformer-semitrailer-aktig måte. This is how you get 25 minutes of full attention. Historisk sett et amerikansk fenomen, nå også i vokabularet til nordiske tilbydere av hendelser. Event planning betegner prosessen med å planlegge et større evenement.

Utgangspunkt for utstillingen er observasjoner gjort i globusprogrammet Google Earth, hvor satelitter deler opp jorda i et rutenett, knipser og måler høyder. Satelittfotografiene strekkes så nedover en triangulert topografi i et verdig forsøk på å kopiere verden. Lundes fokus falt på den virtuelle veibanen som så åpenbart skal være flat og funksjonell og friksjonsløs, men som ved hjelp av uforutsigbare høydemålinger nå og da warpes ut av dimensjoner.

Utstillingens road show er altså av en mer bokstavlig karakter. Her er det selve veien som står i fokus fremfor varene og budskapene som fraktes langs den. Mediet er budskapet. Tilfeldige events i selve veidekket. Ifølge Marshall McLuhan, var veien det første kommunikasjonsmediet som satte fart på informasjonsbevegelsen. Idag, under tilnavnet ”Information Superhighway”, kan budskap distribueres med umiddelbar elektronisk virkning uavhengig av geografisk avstand. Knirkefritt og friksjonsløst, på en god dag.

I et samfunn som tidvis kan oppleves kommersialisert, regulert og iscenesatt, vil det ikke finnes mye rom igjen for tilfeldighet og spontanitet. Barn sorterer ofte input impulsivt og på uforutsigbart vis. Og står dermed for mye ubevisst meningsproduksjon. Kanskje til og med slumpmessig kritikk. Barnets bokstavelige blikk egner seg til å stikke hull på konvensjoner.


- Knud Young Lunde

Knud Young Lunde (f. 1980) er billedkunstner og en språkforstyrrelse. Han produserer primært installasjoner, gjerne bestående av skulptur, tekst, video og fotografi. Arbeidene kjennetegnes av en leken og forkludrende tilnærming til etablert mening og minimalistisk formspråk. Innholdsmessig opererer Lunde som forbrukervennlig data sapiens i gråsonen mellom system og glitch, skuespillsamfunn og lekestue, medieøkologi og eksistensialisme. Knud Young Lunde er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Kunstakademiet, og eksaminerte derfra i 2009 med en mastergrad i kunst. Sammen Aleksander Stav utgjør han kunstkooperativet Ministry of Transport and Communications, for tiden aktuell med prosjekt i Warsawa.




INNI FJELLET ER DET EN ABSTRAHERT BIL
Intervju av Julie Lillelien Porter

Det var dette svart-hvitt bildet av en liten gutt som vekket min interesse for utstillingen Road Show Event Plan. Et mer smertelig bilde på den type tilfeldighet eller “glitch” som Knud Young Lunde ofte refererer til i sin praksis, enn for eksempel skulpturen Little Did He Know What Wheels He Was Putting Into Motion fra 2009. Etter å ha sett fortsettelsen her på Entrée, skjønner jeg at det hele utgjør en svært gjennomarbeidet tilnærming til ideene og materialene han bruker. De forskjellige arbeidene berører hverandre på en nesten metafysisk måte, og kjennes både naive og hensynsløse på én gang. Jeg møtte Knud i galleriet for å høre mer om arbeidene og praksisen hans.

Julie Lillelien Porter (JLP): Jeg liker veldig godt koblingen mellom bildet av gutten og legoskulpturen. For meg kobles de sammen i forhold til at de handler om å prøve å kopiere eller gjengi noe, utifra en mal eller en satt form.

Knud Young Lunde (KYL): Ja, det kopieres, og samtidig feiles det. Ubevisst. Men kan det være feil i fasit, kanskje?

JLP: Selvfølgelig. Det latterlige eller umulige ved å kopiere virkeligheten, gjengi den. Litt sånn som i Google Earth, som du så elegant eksemplifiserer i de innrammede landskapsbildene her. Men – jeg er så interessert i bildet av denne lille gutten. Hvor har du funnet det?

KYL: Jeg har funnet bildet i en bok om vekst! Loppemarked-funn. En serie med vitenskapsbøker om mennesket, gitt ut av LIFE Magazine en gang på midten av 60-tallet. Kapittelet prøver å beskrive at før en viss alder så klarer man ikke å forstå verden på “fasitmåten”. Jeg kjente en connection til det bildet der umiddelbart. Det satte fingern på akkurat det jeg vil si med kunsten min. På en non-verbal måte. Opprinnelig, i boka, har bildet kun til hensikt å opplyse, saklig og nøkternt. Det liker jeg. Når det parallelt foregår en ubevisst meningsproduksjon.

JLP: Hvor gammel tror du han er? Fem, seks kanskje?

KYL: Ja, noe sånt, det ser ut som han snart skal begynne på skolen. Hvor hans begrepsapparat skal ryddes opp i. For meg handler bildet ganske mye om en maktkamp mellom ekspressivitet og konformitet. Den “logoen” der, den minimalistiske kryssformen innenfor et enkelt grid, jeg hadde en følelse av at det var noe med den. Sjekka på nettet. Den brukes visst gjerne for å symbolisere at et utsagn er galt! True or false liksom. Ingen gråsoner, ingen tvil. Det minner samtidig om disse isolerte legoveikryssene da. Jeg tenker at han gutten der, han driver med event planning på et eller annet nivå.

JLP: Ja, “tilfeldige events i selve veidekket” står det her i utstillingsteksten, det er det han tegner! Et road show, kanskje? Du behandler de uproporsjonale forholdene i det å begå feil. Normen i samfunnet som ikke setter pris på de impulsive, ulineære oppfattelsene, tankegangene, eller måtene å gjøre ting på. Mens i ufattelig store, globale regelverk, så skjer slike “glitches” alikevel hele tida. Det er jo det du er inne på her.

KYL: Jepp. Uten regler, ingen glitch. Utilsiktede feil kan oppstå i et hvilket som helst system. Byråkrati, infrastruktur, reklame… det er så digg når intensjoner kortsluttes. Og etablert mening forkludres. Knud Young Lunde er billedkunstner og en språkforstyrrelse. Det har jeg skrevet ned et sted.

Det kommer noen inn i galleriet. Knud snakker med dem. En historie han forteller fikk meg til å le høyt, kan jeg høre, på opptaket her:

KYL: Det var noen unger her igår, som kastet seg over legoskulpturen. Forskjøv hele greia. Jeg satt inne på kontoret, da han ene kom bort, og spurte meg “er du en doktor?”. Galleriet var et venteværelse, med bilder på veggene til de voksne, og lego til ungene på gulvet.
Knud returnerer.

JLP: Jeg likte så godt den doktorhistorien. Fungerer som en bra metafor på institusjonaliseringen som skjer på alle plan i samfunnet. Jeg tenker på Lego som leke, nå finnes nesten kun helt konkrete ting man skal bygge, apropos det du er inne på i forhold til en fasit, mal, et hefte man skal følge for å kunne bygge noe.

KYL: Det virker som Lego mer og mer satser på promoterende klosser. Prince of Persia-lego liksom! Det legges ikke akkurat opp til fri utfoldelse der. Men jeg tenker ikke på kunsten her som direkte institusjonskritisk, det er iallefall ikke der jeg starter… Jeg jobber intuitivt. Denne skisseboka for eksempel, jeg har mange slike, og som du ser sampler jeg veldig mye, klipper og limer. Fra tørre instruksjoner, reklamebilag, selvhjelpslitteratur, hotellrommets serviceinnstilte informasjonsmateriell… Det er noe fremmedgjort over det materialet her, ser jeg. Fremmedgjort, og emo. Robot-haiku. Og ganske ironisk til tider.
“En slags distansert verdensanskuelse, koblet med tilfeldig lek”

JLP: Det får meg til å tenke på det arbeidet du har utenfor her på veggen. Veggarbeidet i billboardformat hvor det står For more information please go, like i nærheten av et urbant fjellandskap med nyrevne bygninger. Det er utrolig interessant, for det utgjør et veldig tydelig stedsspesifikt verk. Det funker så bra i forhold til hele området her nede på Nøstet og Dokken, bygningene som blir revet og åpne plasser som blir stengt igjen. En fremmedgjøring på det planet. Derfor er det arbeidet så fint, for det belyser nettopp det fake i det “forbrukertilpassede”.

KYL: Det arbeidet har jeg tenkt mest på som en utadvendt del av utstillingen her inne. Jeg fant de eksakte rammemålene til et Clear Channel-billboard og snekret det opp. Bestilte ekte print og greier. For more information please go. Kortslutningen i mening, en standard setning, som man er vant til å høre fortsette. Man skal vanligvis “gå” til et virtuelt sted, men amputert fungerer setningen kun som selvmotsigende reklame. Høflig, i en stram tone, “vær så snill og gå”. Jeg syns det var veldig godt sagt, “det fake i det forbrukertilpassede”… det er jo noe kunstig med hele den retorikken der, og iscenesettelsen av opplevelser, events. Billboarden oppfordrer kanskje til å oppsøke en mer direkte opplevd informasjon, ikke fullt så farget av kommunikasjonsmedier, vareform og kommersielle interesser?

JLP: Den knotete skriften på billboardet, hvordan oppstod den?

KYL: Tilfeldig forming av bokstaver. Venstrehånda mi skriver fortsatt som om jeg var fem. I skisseboka skriver jeg en del sånn for å skille ting fra hverandre visuelt. Jeg lukker øynene og tusjer sakte avgårde. Og så ble det en link til fotoet av han kiden da.

JLP: Absolutt. Men apropos det du sier om tilfeldig forming. Det er jo tendenser til nettopp det som skjer i Google Earth når verden scannes og måles opp. Når bilveier gis sterke elementer av dysfunksjonalitet. Kan du fortelle litt mer om de bildene som henger her i utstillingen?

KYL: I Print Screen-serien kjennes det ut som at det skjer en idésymbiose mellom form og innhold. Dette er jo, som titlene antyder, screenshots, ubehandlede observasjoner fra Google Earth, avfotograferinger av warpede fotografier printet ut i formatet til en 60 tommers flatskjerm-tv. Selve innrammingen aktiveres ved at den er matt sort, som på en TV. Print. Og screen. I disse to bildene her er det en bil inkorporert i topografien som satelittfotoene har blitt strukket nedover. Jeg mistenker at satelitten har truffet en bil i farta. Jeg liker å tenke på det sånn. At det er helt tilfeldig, det som har skjedd der. Inni fjellet er det en abstrahert bil. En virtuell eller mental fremstilling. Av veien. Den glitchy information superhighway.

JLP: Det får meg til å tenke på en samtale jeg hadde i sommer. Har du hørt om automatiserte biler? Jeg blir alltid så engstelig når taxisjåføren følger mer med på GPS-skjermen enn på veien.

KYL: Ja, biler som ikke kan kræsje, som har sensorer. Det er en form for eksistensialisme i det jeg driver med, tror jeg.

Intervju med Knud Young Lunde av Julie Lilleien Porter. Gjengitt med tillatelse fra Ytter.no, hvor teksten ble publisert den 10. oktober 2010.





























Mark